Innlegg fra Helene

Jeg er pasjonsdrevet og følger mitt hjerte. Det er derfor viktig for meg at kunne være en del av en arbeidsplass som jobber med så viktig en sak, som å fremme incest- og overgrepsutsattes sak.  Jeg vil nok mene at jeg er over gjennomsnittet personlig opptatt av vår problematikk. For ca. ni år siden ble jeg ansatt i administrasjonen på Nok. Oslo. Jeg jobber med media- og kommunikasjon, mye av arbeidet handler om informasjonsarbeid gjennom nyhetsbrevet og nettsiden vår.

Jeg er grafisk utdannet. Min tanke var å få gjøre en samfunnforskjell gjennom kreativt arbeid. Jeg føler jeg er havnet på riktig hylle hos Nok. Oslo. Her jobber jeg sammen med Marianna, som er ansvarlig i media- og kommunikasjonsgruppen, og med Tora og Alise. Jobben innebærer også dialog med alle ansatte og dere brukere. Jeg er veldig glad i arbeidsoppgavene mine som informasjonsmedarbeider, men mest av alt føler jeg meg som et medmenneske i jobben min.

Min funksjon i media- og kommunikasjonsarbeidet er å spre kunnskap om incest og seksuelle overgrep i samfunnet. Vi ønsker å nå ut med informasjon om arbeidet som gjøres innen fagfeltet, informere om samarbeidspartnere og nye forskning og viten. Jeg oppdatere hjemmesiden og oppdater tilbudene vår i kalenderen. Og jeg lager nyhetsbrevet.

Jeg brenner også for redaksjon-/mediegruppen vår hvor brukerne/pårørende kan bidra. Her kan de som ønsker det, jobbe med fagtidsskriftet vårt og annet mediearbeid, og være med i et forum hvor utsatte kan finne sin egen stemme. Det er godt å oppleve at brukerne kan fremme sin stemme som incest- og overgrepsutsatt, at de føler mestring og får arbeidserfaring. Gjennom å skrive eller ved å lage illustrasjoner kan de jobbe med sin egen historie. Og de får være en del av et felleskap. Det er viktig.

Vi jobber nå mot å få opprettet gruppen på nytt digitalt. Vi har alt fått tilsendt nytt stoff som vi kommer til å publisere. I gruppen tar vi utgangspunkt i vår idelogien: hjelp til selvhjelp. Jeg ser frem til å jobbe mer med de frivillige i tiden fremover.

Jeg har jobbet på hjemmekontor siden mars 2020. Jobben min kan gjøres hvor som helst digitalt. Men det betyr også at jeg har til gode å møte personlig flere av mine nye kollegaer. Teams er blitt den nye arbeidshverdagen. En positiv effekt av det digitale livet er at jeg finner mye godt fagstoff. Men jeg savner møtene med kollegaer, brukere/pårørende og samarbeidspartnere. Hos dere får jeg nyttig informasjon og kunnskap som vi kan dele på nettsiden og i nyhetsbrevet. Og nye ideer kan kommer ut av de jeg inspireres av.

Fredagskaffe, som fast møtepunkt og hyggelig avslutning på uken, er det jeg ser mest fram til blir åpnet opp igjen. Noe godt å spise, samtaler, fellesskap og samhold. Fredagskaffe er en viktig møteplass for ledelse, ansatte, brukere/pårørende, styremedlemmer og politikere som besøker oss.

Jeg tror på at alle kan få et godt liv ved å jobbe med traumet man er utsatt for. Nok. Oslo-senteret, mot incest og seksuelle overgrep, har en ideologi som er «hjelp til selvhjelp». Her ser jeg brukere tar tilbake livet sitt og får mye mestringsfølelse, og et fellesskap med andre bruker/pårørende. Jeg er glad for at jeg kan være en del av en arbeidsplass som hjelper andre i deres prosess.